Det vil være svært synd om man fortsetter forbudet

Karl-Erik Lund seniorforsker hos FHI (Folkehelseinstituttet) er intervjuet av ABC Nyheter i dag 17 Februar 2020. 

Hele saken under er kopiert fra ABC Nyheter og kan leses i sin helhet her: Artikkel

På tampen av 2016 vedtok Stortinget at det skal bli lov å selge nikotinholdige e-sigaretter i Norge. Etter planen skal dette settes i live i 2020.

– Det som nå skjer er at vi innfører EUs regelverk som sier at e-sigaretter er tillatt å selge, sier seniorforsker sier Karl-Erik Lund ved Folkehelseinstituttet (FHI) til ABC Nyheter.

Men det kan bli en omkamp om det Stortinget vedtok.

– Bekymringen er at man kan få nye brukere, særlig ungdom som går rett på e-sigaretter. Dette er den nye debatten, sier han.

– Naturlig å ta en ekstra runde

En av dem som er bekymret, er helsepolitisk talsperson i Senterpartiet Kjersti Toppe. Forrige uke stilte hun et skriftlig spørsmål til helseministeren.

«Hvilke restriksjoner vil statsråden innføre for å hindre at det oppstår en ny epidemi av tobakksavhengighet som følge av at salg av nikotinholdige e-sigaretter blir lovlig på det norske markedet?» spør hun Bent Høie (H).

– Ønsker du en omkamp, Toppe?

– Vi gikk med på vedtaket om å tillate nikotinholdige e-sigaretter under sterk tvil – og ut fra at høringsinstanser som Kreftforeningen og Legeforeningen støttet det. Når det nå er nye erfaringer med salg og bruk mener jeg personlig at det er naturlig å ta en ekstra runde i saken, sier Sp-politikeren til ABC Nyheter.

Se video: Røykens historie i Norge:

Volume 90%

– Frykter nyrekruttering og en ny «snusepidemi»

Toppe mener salg av e-sigaretter som et røykeavvenningsprodukt, eventuelt på resept, hadde vært det naturlige.

– Da hadde vi unngått faren med nyrekruttering, mens de som faktisk bruker det for å klare å slutte med vanlige sigaretter, er ivaretatt, sier hun.

I sitt skriftlige spørsmål til helseministeren skriver hun blant annet: «Amerikanske helsemyndigheter peker på en eksplosiv vekst av e-sigarett-røyking blant ungdom, og omtaler fenomenet som en epidemi. I 2018 brukte 3,6 millioner amerikanske ungdommer e-sigaretter.»

– Jeg frykter nyrekruttering og at dette blir en ny «snusepidemi», sier Toppe.

– Ubegrunnet frykt

FHI-forsker Karl Erik Lund. Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix

FHI-forsker Karl Erik Lund deler ikke denne bekymringen. Han viser til at man i Norge har kartlagt e-sigarettbruken siden 2015.

– Blant ikke-røykere i Norge er damping så å si ikke-eksisterende. 97 prosent av damperne er røykere eller forhenværende røykere. I Norge er gjennomsnittsalder blant damperne langt over 40 år.

Han forklarer at erfaringene fra USA og Storbritannia, der e-sigaretter er mye brukt, viser at det i all hovedsak er røykere og tidligere røykere som blir dampere.

– Frykten for at det å åpne for salg av e-sigaretter med nikotin skal ramme prektige ungdommer som ikke ellers ikke ville begynne å røyke, mener jeg er ubegrunnet. Men det er en moralsk panikk knyttet til dette nye produktet, særlig gjelder det i USA.

I USA er det riktignok en høyere andel unge dampere uten tobakkserfaring enn det man ser i Storbritannia og Norge.

– Det vi vet fra USA er at mange unge eksperimenterer med e-sigaretter, men de ungdommene som bruker det regelmessig er hovedsakelig de som allerede røkte. Så det er feil å si at det er en epidemi blant unge. Det er hovedsakelig en økning i eksperimentell bruk og den har skjedd blant de som allerede røykte eller brukte cannabis, sier Lund.

I USA har de også tillatt reklame for e-sigaretter. Det vil ikke være tillatt i Norge, legger han til.

– Må vurdere forbud mot smakstilsetning

Toppe i Sp mener at om man skal tillate salg av nikotinholdige e-sigaretter, så bør man i hvert fall bør få på plass strengere regulering. For eksempel at e-sigaretter må oppbevares i skap bak kassa og ha nøytrale pakninger, slik som tobakksprodukter er regulert i dag.

– Jeg mener at forbud mot smakstilsetning også må vurderes på nytt.

Hun viser til at det også ble vedtatt en evaluering av ordningen.

– Vi må se på salg som en forsøksordning og være beredt på å reversere, sier Toppe.

Mener regelverket er godt

FHI-forsker Lund mener det regelverket som allerede er på plass i Norge, er godt.

De nikotinholdige e-sigarettproduktene vil først bli lov til å selge etter det som kalles seks måneders notifikasjon.

– Det betyr at Legemiddelverket skal få innsendt dokumentasjon på innholdet i produktene seks måneder før de kan selges. Legemiddelverket gir en godkjenning, som betyr at vi har en kvalitetskontroll og produktkontroll, så vi vet at det ikke er innhold av giftstoffer som kan være skadelige. Da får vi det under kontroll. I dag har vi svært lite kontroll, sier Lund.

90 prosent av nikotinholdige e-sigarettvæsker som brukes i Norge i dag er importert via internett, ifølge FHI-forskeren.

– Det kommer ofte fra Kina, og det er ikke sikkert at det er trygge forsyninger. Om vi tillater et regulert salg i Norge, slipper brukerne å importere selv. De kan gå i spesialbutikker, få veiledning og kjøpe produkter som har gjennomgått en kontroll av Legemiddelverket.

– Trist at mange røykere har gått tilbake til de «trygge» sigarettene

FHI-notat om utbruddet i USA

Utbruddet av lungesykdom i USA har endret manges syn på e-sigaretter, forklarer han.

– Høsten 2019 fikk vi et utbrudd av akutt lungesykdom blant unge i USA. Flere tusen ble syke og rundt 60 er døde etter å ha brukt e-sigaretter for å inhalere cannabisolje. Det viste seg at denne oljen som var kjøpt på det illegale markedet var tilsatt et fortykningsmiddel for at den skulle framtre mer potent. Dette stoffet ga akutte etseskader.

– Selv om ikke utbruddet kunne relateres til ordinær bruk av e-sigaretter skjedde det mye i folks oppfatning.

Lund mener motstanderne av e-sigaretter også utnyttet situasjonen for sine propagandaformål.

– I dag er Center for Disease Control and Prevention (CDC) klare på hva årsaken var, men det gikk altfor lang tid. Også Food and Drug Administration (FDA) og Folkehelseinstituttet er tydelige på at e-sigaretter i seg selv ikke var årsaken, men mange røykere har likevel gått tilbake til de «trygge» sigarettene. Det er trist, sier han.

– De forfulgte røykerne kan ha en fluktrute fra tobakken

FHI-forskeren mener e-sigaretter kan være en god vei ut av tobakksbruk for røykere.

– De forfulgte røykerne kan ha en fluktrute fra tobakken, som er skadereduserende og faktisk livreddende. Det er først og fremst av hensyn til dem at man ønsker å ha et alternativ.

Lund er imidlertid bekymret for at røykere som tar i bruk e-sigaretter, ikke går helt over på e-sigaretter, men heller blir dobbeltbrukere.

– Mange røykere synes ikke snus er et godt alternativ, fordi det ikke ligner røykingens bruksritual. E-sigarettene har større evne til å tilfredsstille røykernes behov, men det er viktig å understreke at det er total overgang som gjelder.

– Man må slutte å røyke sigaretter og erstatte det fullt og helt med e-sigaretter. Men det beste er å ikke bruke nikotin overhodet.

Forskeren mener det sannsynligvis alltid vil forekomme en eller annen form for nikotinbruk og at det dermed er viktig å kanalisere etterspørselen mot de minst farlige produktene.

– Nikotin har mange av de samme stimulerende virkningene som koffein. Hadde effektene bare vær negative ville ingen brukt det. Nikotin kan være avhengighetsskapende, men for om lag halvparten er bruken kontekstuell eller situasjonell. De har kontroll skyver bruken inn og ut etter behov. Der er det ikke avhengighet, men nytelsen som forklarer bruken.

– Synd om man skulle fortsette forbudet

FHI-forskeren tror det skal mye til at stortingsvedtaket fra 2016 reverseres.

– Jeg mener det vil være svært synd om man skulle fortsette forbudet. Da har vi lite kontroll. Det er en naiv tro hos noen politikere at forbud løser problemet. Bruken vil heller fortsette under rammevilkår som er mer usikre. Forbudet mot cannabis har jo ikke løst problemet med narkotikabruk.

– Vi får nok et regulert salg av e-sigaretter med nikotin, sier Lund.